Badeidyll i Grimstad

På årets til nå vakreste søndag, hvor sola glitrer i vannoverflaten og lager sørlandsidyll på sitt aller beste, står 5 badenymfer klare for en dukkert på Lille Groos i Grimstad. Iført badetøy, ullsokker og lue, forlater de den snøkledte strandkanten for nok et forfriskende bad. Følelsen av sommer i oss som står og ser på, forsvinner fort når vi hører de spontane hylene idet noen korte svømmetak blir tatt der ute.

Været viste seg fra sin beste side denne søndagen. Foto: Tom-Richard H. Olsen/SørMag

Gradestokken er snill denne februardagen. Åtte plussgrader i lufta og to i vannet. Det har ikke alltid vært sånn. Damene har badet i kaldere enn dette. Minus tre i vannet en gang. En annen gang var isen så tykk at de ikke klarte å hogge seg gjennom og måtte finne et annet sted å dukke seg.

Vi lurer på når det er verst å bade. Når det nesten ikke er gøy. – Når det er vind og surt på land, svarer Marianne. Ellen følger opp med at det er verst når det er snø og regn på tøyet og det blåser avgårde. Annette liker det minst når trusa blåser vekk. Men uti skal de. Hver gang.
Etter dukkerten, mens tørt tøy erstatter det kalde og våte, forteller de om følelsen det gir. For når kroppen dukker ned i det kalde vannet, starter blodpumpa og kicket kommer. – I dag er det ikke så kickete, forteller Annette og savner nesten oppvåkningen det veldig iskalde gir.

– Det er ikke galskap!

Ellen (53), Marianne (45), Lillian (52), Annette (44) og Nina (51) ser ikke på seg selv som gale fordi om de bader ukentlig hele vinteren. Uansett vær, vind og føreforhold.
– Det er ikke galskap. Det er mange som bader om vinteren. Spørsmålet er vel om mengden gale damer som gjør samme gale aktivitet, justerer definisjonen for hva som er galskap, eller om galskap er galskap uansett hvor mange gale det finnes. Damene på Lille Groos denne søndags formiddagen virker veldig i vater, og fremhever det sosiale ved aktiviteten som det aller viktigste.

– Det er aldri snakk om å la være å bade

Timene de har sammen er vel organisert og et etterlengtet avbrekk fra alt det andre. Nina er kaffesjef, og de få gangene hun ikke dukker opp, må de andre overleve uten varmt drikke. En annen har ansvaret for «knerten». Kick nummer to med lakrissmak som river nesten like godt som badet. De som ikke er sjåfør, tar seg en støyt og svelger kjeks, nøtter og andre godsaker ned med en liten munnfull. -Det gjelder å ikke kjøre, smiler Lillian før hun får glasset sitt fylt opp.
Når roen senker seg innen fra, starter filosoferingen og plutselig begynner de å snakke om mannfolk. Det hele ender med at damene er nokså enige når de konstaterer fakta om hvorfor de etter så mange år bare har møtt på en eneste mannlig isbader.
– De er litt pysete, og så er nok vi mer sosiale enn menn!

Praten går videre, og ingen viser tegn til at de bare kvarteret tidligere dyppet seg i to bittesmå «varme»grader. Av og til dukker de seg to ganger, forteller de, og de som står igjen da, de er pingler!

Se reportasjen vår her: