Ved bassengkanten i svømmehallen i Vennesla treffer vi Mohammad Baghdadi (24). Han er en reflektert ung mann som har opplevd mer enn de fleste andre på hans alder. I Vennesla får han leve ut en av sine mange drømmer. Han er badevakt og svømmeinstruktør, og gleder seg stort over å ha en jobb hvor han kan lære barn og unge å svømme.

Artikkelen fortsetter under videoen

 

Mohammad jobber både i Kristiansand og Vennesla, og ser på alle i Vågsbygd svømmeklubb som sin familie. Når han får være inne i en svømmehall, føler han seg trygg og når han hjelper mennesker som ikke kan svømme, da kjenner han at han lever og blir et bedre menneske.

Det er ikke en hvilken som helst ung mann som går langs bassengkanten. Inni den blå t-skjorta med «badevert» på ryggen, er en tidligere landslagssvømmer. Når han stuper uti for å ta noen lengder, ses selvtilliten i hvert svømmetak. Fra han var bare 8 år gammel trente han seks timer hver dag, og før han fylte 18, var han god nok til å havne på landslaget i både vannpolo og svømming. Mohammads spesialitet er 200 meter bryst.

«Svømming er mitt liv. Det betyr alt for meg!»

Mohammad studerer idrett og har lyst til å bli fysioterapeut. I Norge har han opplevd at alle kan bli det de vil, mens hjemme i Syria var det vanskelig å bli noe som helst, om en var imot myndighetene.

Han elsker å svømme. Såpass at han antakelig har utviklet svømmehud mellom tærne. Han spøker med at han nok er en fisk.

Drømmen er å inspirere andre til å nå deres potensiale. Som svømmeinstruktør på voksenopplæringa får han bli med fra de første usikre svømmetak til de ikke er det minste redd i vannet.

– Det er mange utlendinger som ikke kan svømme. De har ikke lært det på skolen. Men så kommer de her for å lære. Etter 3-4 ganger ble de veldig fornøyd og veldig glade fordi de klarer å svømme. Jeg hadde en som dukka under. Jeg henta han opp, og etter en måned hoppet han fra femmeteren og svømte helt til kanten. Jeg var veldig glad, og han var veldig glad også.

Artikkelen fortsetter under videoen

 

Aleppo, verdens fineste by

Når Mohammad snakker om hjembyen, Aleppo, må han ta pauser for å ikke gråte. Byen som en gang var verdens vakreste, er nå stein og ruiner.

– Aleppo er den fineste byen i verden. Den er 6000 år. Det er veldig mange som blir drept av myndighetene. Hver dag ser jeg nyheter av de som blir drept. Barn, kvinner og gamle. Noen ganger gråter jeg om natta. Min far er enda i Aleppo. Du ser byen og alt blir ødelagt. Hvorfor? Er de som bor der ikke mennesker?

Det som bekymrer Mohammad mest, er hvilke varige spor dette setter i de som bor der. Hva det gjør med deres hjerter og hode. Han syns det er trist å vite at de barna som vokser opp i Aleppo akkurat nå, blir eksperter på lyden av fly og våpen, og kan skjelne hvilke som er fra Russland, Amerika og Iran, bare ved å høre.

– Alt blir ødelagt i Syria. Og spesielt i Aleppo. Jeg snakker ikke bare om stein eller bygninger, men mennesker. Mennesker blir ødelagt. I hjerte og hjerne. Alt blir svart for de som bor der. De ser bare den røde fargen. Blodfargen. 

Mohammad Baghdadi flyktet fra Syria fordi han var imot myndighetene. Han flyktet fordi hans standpunkt ikke gav han rett til et normalt liv i hjemlandet sitt. Han flyktet fordi han ønsket et liv og en framtid.

Mohammad sin reise fra Syria til Norge var lang. Først reiste til han Libanon, Tyrkia og så til Hellas. I Hellas satt han i fengsel 15 dager fordi han var fra Syria. Deretter gikk turen til Milano med fly, så tog til Paris og fly til Gardermoen.

– På Oslo flyplass Gardermoen gikk jeg til politiet og banka på døra. Jeg sa jeg er fra Syria og jeg er flyktning. De var veldig snill med meg.

«Mennesker blir ødelagt. I hjerte og hjerne. Alt blir svart for de som bor der. De ser bare den røde fargen. Blodfargen.»

Mohammad var først på mottak i Kristiansand. Tilfeldighetene ville det sånn at han ble oppdaget som svømmetalent da mottaket var og badet i Aquarama. Fra den dagen startet livet Mohammad har nå. Hardt arbeid som oppvaskhjelp på hotell sene kvelder for så å gå på skole på dagtid. 

Men Mohammad klager ikke. Det er nemlig noen av drømmene hans som blir til virkelighet. For i Vennesla får han lov å jobbe som badevakt og svømmeinstruktør. I Vennesla får han lov å tjene til livets opphold og betale skatt som alle andre. Og ikke minst: i Vennesla får han lov å oppholde seg der han føler seg aller mest hjemme: i bassenget.

Mohammad jobber litt her og litt der. Han inspirerer barn og unge til å bli bedre. I Vågsbygd har han sin egen gruppe med åtteåringer. Han har stor tro på potensialet deres, og morer seg over at de tuller så mye med han. Han har troen på at de kan bli gode nok for olympiaden en gang. Med hard trening. Det er en annen av Mohammmads drømmer. Å bli verdens beste trener. Da Vennesla tilbød han fast 30% jobb i den nye svømmehallen, skjønte han at han kanskje var et skritt nærmere å nå mange av drømmene sine på en gang.

Se hele videoen her: