– Symmetriske hjerter finnes jo ikke i virkeligheten, forteller Trine oss der hun sitter ved ankeret foran den sjarmerende sørlandske butikken som går under navnet Harald Fjeldals kunstkolonial. Det sprudler i farger rundt damen der hun gir oss et glimt inn i hennes eget asymmetriske hjerte.

De skjeve hjertene sagd inn i smykker har blitt varemerket gullsmed Trine Wilhelmine Rønnevig (55) er aller mest kjent for. Med mer enn 100 gullsmeder på kundelista, drev hun engrossalg under navnet «Wilhelmine» i stor stil. Men det var før. Før livet måtte settes litt på vent, for å komme over en kneik eller tre, og finne tilbake til der det kreative inni henne alltid hadde boblet.

– Symmetriske hjerter finnes jo ikke i virkeligheten

Mitt lille skjeve hjerte

Trine valgte å stå fram midt i kaoset som dukket opp i livet hennes. – Det er den sorgen som ikke får blomster, men 50% av alle skiller seg jo. Bloggen som stakk hull på den ballongen, ble godt mottatt. Selv om ikke alle helt forstod hvorfor det ene måtte settes på vent og det andre kunne fortsette. Trine forklarer det lett og greit. –  Jeg er jo da to. Jeg er både butikken og Wilhelmine. Jeg kan bestille vesker fra Hippi Grace og klær fra Katrin Uri, men jeg kan ikke få bestilt noen smykker fra Wilhelmine, for hun funker ikke helt som hun pleier.

Jeg er både butikken og Wilhelmine. Jeg kan bestille vesker fra Hippi Grace og klær fra Katrin Uri, men jeg kan ikke få bestilt noen smykker fra Wilhelmine, for hun funker ikke helt som hun pleier.

Jeg er født med godt humør!

På en oransje benk og med en oransje kopp mellom hendene, forteller Trine om det som ikke lenger funker. – Ikke føler jeg meg kreativ, ikke finner jeg ro. Jeg å ha kontinuitet og flyt og til det trenger jeg tid. Det har mangla helt. Kreativiteten var flat! Trine forteller at hun er født med godt humør, noe som også er en utfordring. Trine smiler fra øre til øre og fargene hun omgir seg med, signaliserer at livet sprudler. Men det er bare sånn hun er. Kanskje en bestemmelse hun har tatt. At det er mulig å drysse ekte smil over menneskene rundt seg og samtidig være ærlig på at livet også består av motgang.

The five second rule

Et av verktøyene Trine selv har brukt for å komme seg opp og fram, fant hun på en nettside og i en bok av Mel Robbins. Fem sekunders regelen er et resultat av Mel Robbins eget «tustelige liv» hvor hun ikke klarte å stå opp om morran. En dag så hun en rakettoppskyting, hvor de telte fra fem til en. Mel oppdaget til sin store forbauselse at ved å telle seg i gang, stod hun plutselig med føttene på gulvet mye lettere om morgenen. Trine poengterer at en ikke må telle opp, men telle ned. Teller en oppover, kan en telle i det uendelige. Teller du ned, så forstyrrer du hjernen som egentlig er «programmert» til å ikke ville. Alle utsetter og har ikke lyst, men teller en seg ned til å gjøre noe, så lurer en hjernen i gang. Fem, fire, tre, to, en. – En får så mye bedre tid når en bare får unna ting!

Telle seg inn i pauser

Trine smiler litt ekstra når hun hører seg selv oppdage at hun kanskje må telle seg ned til å ta pauser. Hun er et arbeidsjern, et ja-menneske og hun liker at det skjer mye rundt henne. Selv om hun har valgt å ta pause fra Wilhelmine, har hun ikke lett for å ta pauser fra resten av livet. Som så mange andre av hennes kunder, lurer Sørmag på hvor lang pausen fra smykkene blir, og når hun er tilbake i nok tid, flyt og kreativitet til å gi oss mer pynt. – Pausen jeg tar nå, er en skikkelig pause. Kanskje har jeg kommet til et skille i livet. En skal jo ikke nødvendigvis holde på med det samme hele livet? Men fortvil ikke, hører vi henne si. – Jeg har gjemt unna litt smykker, så det går ikke tomt med det første.

– Pausen jeg tar nå, er en skikkelig pause. Kanskje har jeg kommet til et skille i livet. En skal jo ikke nødvendigvis holde på med det samme hele livet?

Hamsterhjulet

Det finnes mange der ute som burde telle seg ned til å ta en pause. – Jeg ser meg rundt og lurer på hvordan andre får tid til alt. Jeg føler at alle får tid til mer enn meg, at alle er flinkere enn meg, jeg føler at jeg hele tiden ligger litt bakpå og skal ta noe igjen. Det finnes mange damer som Trine der ute, som løper i «hamsterhjulet» pga forventinger til seg selv. Trine skulle aldri på Facebook, men når hun først tok steget, ser hun på det som et glimrende sted å være. – Men det er en felle, hvis en ikke klarer å styre unna å bare dele av fasadelivet. Det må være balanse. Det er mange fasader, men alle vet at en fasade er en fasade.

Visdom på tampen

Trine forteller om det å egentlig kjenne menneskene rundt seg og det å dele av seg selv og sitt. En kjenner til litt, men ikke alt. Og det er ikke nødvendigvis sånn at alle skal vise alle alt. Alle har behov for å ha noe som er helt privat. – Det er jo sånn som når du tar et bilde. Det er et utsnitt. Hvis en ikke vil ha med søppeldunken, så snur en jo bare kamerat bittelitt. Da har en fått et fint blomsterbilde, og så står søppeldunken bare der. Alt er jo der, selv om en ikke fokuserer på det.

@kunstkolonialen

Følg Trine på sosiale medier for spennende arrangement og sprelske påfunn utover sommeren.
I uke 26 er det blant annet «Såpesirkus» med Kjetil fra Stone Soap og  «Mormora til Mauritz» med symaskin og hennes stilige sløyfer!