Ose Motorfestival – Fredag

I tre dager til ende er motor det eneste som gjelder på Ose. Festivalen hyller hestekrefter og turtall i alle former og fasonger, og samler tusenvis av små og store entusiaster med og uten medbrakt doning.

Sola smilte uten skyslør da de første nypolerte glisene tok oppstilling langs flystripa på Ose Motorfestival fredag midtveis på dagen. Inni doningene satt stolte eiere og nøt beundringen fra folkemengden som stimet til for å se. Det var ikke vanskelig å spore lidenskapen for motor der de strøk hånden kjærlig over panseret og lot superlativene ramle ut mellom beskrivelsene av sitt kjæreste eie.

Men det var ikke bare biler som ankom campingen. Langt over hodene våre hørte vi lyden av propell, og samtlige festivaldeltakere tiltet hodet så langt bak de klarte for å møte blikket til de hvite småflya, det sorte helikopteret og ikke minst, det blå og gule.

Boeing Stearman

Synet av det blå og gule laget et gisp fra helt nede i mageregionen hos de som stod på bakken. Unikt i sitt slag, som bare et av to sånne i landet, var det å se det komme nærmere omtrent som å vente på kongen med klamt tak rundt en bukett nyplukka hvitveis. Da hjula fikk bakkekontakt og flyet tok noen oppvisningspiruetter på gressmatten, landet samme tanke i alle som så på: det flyet skulle jeg gjerne hatt meg en tur i!

Bente den heldige

Og det fikk jeg. Reporteren fra Sørlandsmagasinet ble invitert til himmels og selv om håret ikke var det lengste, kjente jeg likevel friheten blafre kraftig i panneluggen som stakk ut fra under den kule hjelmen. Det var en helt surrealistisk opplevelse. Tanken på å sitte der oppe i friluft, med bare en sele (eller tre) som holdt meg fast på setet, ble nesten for stor til å klare å fordøye. Piloten bak tilta sideveis og sneia tretopper, han fløy høyt og han fløy lavt. Uten å tørre å foreslå det, satt jeg og håpte han ville loope så jeg kunne dingle opp ned også. I stedet lot han meg styre selv. Noen korte minutt fikk jeg spaken og skjebnen i hendene. Det gjorde ikke vondt. Ikke i det hele tatt. Det føles som om jeg ikke helt har landa enda. Men det har jeg. Så andre skulle få muligheten etter meg. To unge menn stilte seg i kø mens vi var borte, og ryktet spredde seg raskt.
Forresten: muligheten er der enda. Om du vil (og tør)!

Traktor på to hjul

Blant andre unike fremkomstmidler, snublet vi over en traktor på to hjul med hytte og fire muntre beboere staselig pyntet i setesdalskofter. Farten oppover fra Iveland til Ose kunne vært en tålmodighetsprøve av dimensjoner, men ikke for disse karene. De hadde innredet hytta med alle nødvendige remedier, og vannflaskene var mange i tallet. Vi fikk oss en prat i solveggen på en stopp langs Byglandsfjord, og stiftet nærmere bekjentskap med Magda og musa. Ja… traktoren og bensinmåleren altså!
De er nå innlosjert på campingen og har lagt ut løperen om kongeparet, PST-sjefen eller forsvarsministeren skulle ønske å komme på besøk for å se bildene av seg selv henge på veggen.

Snøscooter på vann

Snøscooter på snø sier liksom seg selv, men når det i programmet varsles fartskonkurranse i snøscooter på vann, dro nysgjerrigheten hele produksjonsteamet til vannkanten. Og makan til galninger skal du lete lenge etter. Hvor høy topphastigheten var, aner jeg ikke, men bestetiden ble 37 sekunder tur/retur inkludert en heftig turn rundt en bøye. Verken gutter eller scootere var spesielt redde for vannet, og enkelte både stupte, kræsjet og sank når svingen rundt ble for kjapp eller strandlinja og folkemengden kom for nærme.

Ingen festival uten musikk

Etter at regnskyllet hadde vasket scenegulvet klart for konsert, entret Vazelina Bilopphøggers scenen i kjent stil. Låtene svingte godt og dro publikum både tilbake i tid og ut på dansegulvet. Det var liv i leiren, og høggerne gav full gass i over to timer. Etter en kort pause så festivalfolket fikk gjort sitt fornødne og lyd ble justert for nytt band, tok Sordal oss med inn i natta med en lett blanding cover og egne låter.

Nå er det lørdag, og mengden biler og folk dobles og triples. Her er det liv og kommer du deg raskt bak rattet, kan det hende det er plass til deg her også!