Brukskunst fra havgapet, inspirert av livet

«Over broa og nesten helt til uthavna» stod det i veibeskrivelsen fra Grethe Othilie. Hun kunne like gjerne sagt «kjør til utsikten tar pusten fra dere og stopp der tiden står stille!»

Lavmælt idyll med smak av salt

Det føltes som å komme et sted mennesket knapt hadde vært. Selv om de små hvitmalte husene lå tett i tett pakket inn i le for vinden, var det nesten som om de hadde vokst opp av seg selv, uten menneskets inngripen. Som om de alltid hadde stått der, som en del av vegetasjonen, svabergene og naturen. Bygget en gang for lenge siden, da biler ikke trengte firefeltsveier og mennesker ikke måtte sikres med egne gangfelt. Det var smalt og sirklete, og ivaretatt med kjærlighet til freden som hvilte over stedet. Midt mellom alt, så vi glasshuset. På høyre side, rett før uthavna.

Othilies Keramikk

Grethe Othilie har sluttet å kaste stein. Istedet har hun funnet seg selv midt mellom leire, dreieskiva og kunsten hun skaper. Som kan stappes i oppvaskmaskinen, og brukes til så mangt. Grethe Othilie mener vi har for mye, og kjøper du noe av henne, følger det ofte med flerbruksmuligheter. Vi ble gående lenge og bare kikke. Detaljer, fargevalg, design, kreativitet, humor og ikke minst hvordan hver skapte ting hadde sin historie med røtter tilbake i slekta eller stedet.

Nødingen

Det hele startet for litt over ti år siden, når Grethe Othilie valgte å skifte retning. Etter flere år som sykepleier og lærer, satt hun seg selv på skolebenken og lærte kunsten å dreie og jobbe med leire. Da hun kom hjem fra en tid i Oslo, ble eiendommen i Brekkestø omgjort til verksted og galleri. Siden den gang har utallige av hennes signatur-kopper inspirert av sjømerket på Nødingen, blitt formet, brent og solgt over det ganske land.

Inspirasjon fra livet

Grethe Othilie lar livet inspirere henne. Eika som ruver høyt over den gamle kafeen hun bor i, er gjenskapt i smykker og hanker formet som eikeblader. Fra egen hage finner hun små og store blad som blir mal for unike fat, tallerkener og skåler. Hjertet som tommelen hviler på oppå hanka, er hjertet hun ønsker at andre skal finne. Prikkene på koppene er Brynhild-dropsene hun fikk av bestemor og den mørke streken på noen av koppene, er fra der havet legger igjen en kant midt på svaberget. Alt har en historie hos Grethe Othilie. Det er ikke bare kunst. Det er ikke bare bruksting. Det er Grethe Othilie og livet hennes.