– Det gøyeste en kan gjøre med klær på

Thomas Stensvand feirer tyve år med bilcross, har mistet en bil eller to, og selv om det er i overkant mange timer mekking mellom kjøringene, må han innrømme at lite kan slå følelsen han har når han står klar på startplata.

Rugslandsfestivalen går for å være avslutningen av sesongen, hvor alle gjør sitt ytterste i poengsanking før de går i mekkemodus vinteren lang. Sørlandsmagasinet får på seg gule vester og inviteres tett på eksosen, og det er ikke fritt for at det kribler litt etter å få testet fart og spenning i kontrollerte former og lekent alvor ute på banen. For det er det det er, sier Thomas til oss i garasjen når bilen må vekkes til live noen dager senere. – Dette er bedre enn å kjøre gris ute på veiene.

Budordningen gir lav inngangspris

Thomas kjører en krysning mellom det ene, det andre og det tredje, og med så mange hjemmemekka Reodor Felgen-løsninger at det må være vanskelig å artsbestemme merke og modell. Det er litt av poenget også. Å lage bilen god nok, men likevel lite attraktiv for andre som kan ønske den i budrunden etterpå. For en fastpris på kr 9000,- kan du risikere å måtte selge bilen, en ordning som er laget for at inngangsprisen på sporten skal være overkommelig for folk flest. – Da holdes nivået nede, for ingen bruker deler som koster mye når en kan risikere å måtte selge den for 9000,-

Ingenting slår følelsen på startplata

En må være glad i bil og villig til å få olje under neglene, skal en drive med bilcross. Men utdanna mekaniker trenger du ikke å være, hører vi han si der han står under den oppheiste RødMix-bilen og fjerner en ødelagt styrespake. – Miljøet er sånn at en alltids kan få tips og hjelp om en trenger det. Han bruker ikke bare timer og dager i garasjen, men ukesvis og innrømmer det gjerne – Jeg går av og til drittlei! Men når jeg tar på hjelmen og står der på startplata er det ingenting som slår det. Det er det gøyeste en kan gjøre med tøy på!

Sort flagg og null poeng

Det gikk ikke helt veien, for Thomas sin del denne lørdagen. Lysten på seier gjorde han litt overivrig i første runde. Et «vennskapelig» dytt i siden på en konkurrerende bil gav den andre og en piruett eller to, og det sorte flagget vaiet vekk alle poengene andreplassen skulle gitt han. Gira på å gjøre det godt igjen i andre runde, resulterte i at han kjørte seg fast i sandfella før første sving, og bilen måtte taues til depoet. Med et snev av håp om å fullføre for å kunne starte neste dag, bestemte han seg for å gyve på igjen, men ble stoppet av en oljeflekk som vokste seg stor under bilen.

Stort engasjement

Det er enormt mange frivillige som er i sving under et slikt arrangement, og Thomas er imponert over alle som stiller for at han og de andre kan få lov å utøve sporten sin. – Vi er konkurrenter på banen, men mellom heatene er vi gode venner, og nesten som en stor familie. Og familier er det nok av på banen denne dagen. Ikke bare er tanter, onkler, foreldre og fjerne slektninger vakter, kioskhjelp og funksjonærer, det er også flere generasjoner med samme etternavn ute på banen. Der kjører de i hver sin klasse og yngste bak rattet denne helga, er bare 6 år og har knapt begynt på skolen. De som er tørrest bak øra, teller 70 lys på kaka, hører vi noen smile fra under et stridig hjul som må justeres. Alder er med andre ord ingen hindring, skjønner vi og kjører hjemover passe ambivalent i forhold til fartsgrensene som må overholdes.